Jeg har lært mye om meg selv gjennom denne perioden, og bare for å være litt klisjé, jeg hadde ikke vært den samme uten disse opplevelsene og erfaringene. Selvfølgelig har det vært mye negativt som jeg egentlig helst vil glemme, men det har vært stunder jeg kan se tilbake på nå og være takknemlig for.

Og en beskjed til alle dere der ute som tror dere kan ha en spiseforstyrrelse: SØK HJELP! Det er ALDRI for sent å bli frisk!!!

AND CALORIES ARE NOT THE ENEMY!!!!!!!

Jeg trodde jeg så feil da jeg gikk på vekten i dag tidlig og jeg bare hadde gått opp 500 gram! Det betyr at jeg må legge på 4 skiver… Dear God…..

Nå har jeg fått igjennom at jeg fordeler oppgangen på to dager, to skiver i morgen og to på torsdag…. Når alt er lagt til kommer kostlisten til å se sånn ut:

Frokost: 4 skiver

Mellommåltid: Frukt + go’morgen yoghurt

Lunch 5 skiver!!!!

Mellommåltid: Frukt

Middag

Kvelds: 4 skiver

Herregud…….. HJELP!

Ikke kan jeg stole på det øynene mine forteller meg heller, siden jeg hele tiden får beskjed om at siden jeg har en spiseforstyrrelse, er ikke de til å stole på… Jeg merker hvordan jeg synes det å skulle spise vektøknings-mengde med mat blir tyngre og tyngre. Det er ikke maten i seg selv, det er mer den følelsen av at jeg ikke forstår HVORFOR jeg må spise all den maten! Jeg mener, i mine øyne er jeg jo diger!

Her om dagen hadde jeg den rareste opplevelsen på lenge. Jeg fikk det for meg at jeg måtte gå sidenlengs inn på badet, ellers så kom jeg til å sitte fast i døren. Weird, huh? På en måte vet jeg jo at det kommer jeg ikke til å gjøre, men akkurat da var jeg OVERBEVIST om at hvis jeg gikk inn på vanlig måte ville jeg ikke komme meg inn døren.

Da skjønner dere kanskje hva som foregår oppi det sære hodet mitt for tiden. Jeg håper bare at dette er en overgangsfase og at det vil gå over etterhvert! Jeg vil så gjerne også dra hjem på perm, men Asle har sagt at det nok ikke er en lur idé akkurat nå. Og det kan jeg jo egentlig forstå…

JEG HATER DENNE FØLELSEN!!! Jeg vil bare føle meg normal! Jeg trenger ikke være tynn, men jeg vil bare like kroppen min!!! Er det så mye å be om?!

Den store nyhetssaken den siste tida, har vært på de UTROLIGE forholdene som dyr i pelsnæringen har å forholde seg til! Mange av de bildene man blir vist hver dag viser skadde dyr innesperret i bittesmå bur. De stakkars dyrene har jo ikke plass til hverken å få være de aktive, ville skapningene som rever, mink osv. er!

Les bare denne artikkelen! Det er til å grine av… http://www.ba.no/nyheter/dyr/article5366546.ece

Jeg bare spør, hva er det som er så FANTASTISK med å gå med døde dyr på kroppen? Som pynt?!

Nå er det noen dager siden jeg skrev sist, men det har skjedd en del! Vi har for det første fått en ny pasient. Hun har hittil klart seg skikkelig bra, så *heie, heie, på ny jente!*

I dag var det raspeballer til middag. Igjen. FY FAEN JEG HATER DET!!!! Men spise mekanisk, spise mekanisk… Jeg har også økt en del på kostlisten. For øyeblikket ser den sånn ut:

Frokost: 3 skiver

Mellommåltid: go’morgen yoghurt og frukt

Lunch: 3 skiver

Mellommåltid: frukt

Middag

Kvelds: 3 skiver

For å være ærlig så går det greit, har egentlig bare avfunnet meg med at jeg er nødt til å spise mer hvis jeg skal komme over denne vekt-økningsfasen. Det eneste jeg er litt bekymret for er at dette er HELT uten aktivitet. Denne uken har jeg økt nivået, jeg er kanskje begynt å bli avhengig av å gå tur hver dag igjen? Tror egentlig ikke det, men for å være på den sikre siden så bør jeg nok være litt på vakt mot det!

Jeg kjente bare at jeg MÅTTE ha en pause fra avdelingen. Stemningen er virkelig så tykk der at du omtrent kan skjære den med kniv. Jeg blir mer og mer nedstemt så nå trengte jeg litt påfyll hjemmefra!

Spisingen går så som så, men jeg er ganske sikker på at jeg hittil har fått i meg nesten det jeg skal. Jeg er så livredd for å måtte legge til på kostlisten på tirsdag at jeg ikke tør å sluntre unna xD
Ganske morsom tanke egentlig, at jeg ikke tør å spise mindre! Og det er bra!

Okay, i det siste ar jeg egentlig slitt en del… Skulle veldig gjerne ønske jeg kunne delt en haug med gode nyheter med dere alle sammen, men saken er at Asle har begynt å ta opp det med kroppssjekking og hvordan man ser på seg selv… Og det har ført til mer fokus på det, obviously…

Kjenner hvordan jeg hele tiden hører den svært så påtrengende stemmen i hodet som sier at jeg er tjukk, stygg og uverdig til å være i nærheten av andre mennesker. Tenk, de kunne jo se den ekte meg og av den grunn holde seg langt borte fra meg… Jeg vet jo egentlig at det sikkert ikke er sånn, men jeg føler meg som en “fake” person, en person som tvangsmessig må klistre på et stort smil og være kjempeglad hele tiden. Jeg er livredd for å påvirke de andre her med min nedstemthet og dermed skape vanskligheter for dem… Stress, stress, stress hvor enn jeg snur og vender meg.

Kjenner bare et desperat behov for å gjemme meg under dyna, gjemme bort det monsteret som ligger inni meg som bare venter på en sjanse til å fortære meg. Jeg kjenner hvordan det klorer i stykker hodet mitt og hvordan hvert minutt av dagen er med på å ødelegge meg mer og mer…

Selvfølgelig føler jeg det ikke slik hele tiden, men bekymringsfullt mye av tiden min går med til å være deprimert for tiden. Jeg føler ikke at jeg kan vise hvordan jeg virkelig har det, av frykt for å være en skikkelig fest-brems. Og er det noe jeg IKKE vil, så er det å ødelegge for andre.

Her har det skjedd en god del på liten tid! To av fem pasienter er utskrevet, men en av dem kommer tilbake på mandag. Selvfølgelig er det utrolig trist at folk blir utskrevet før de er friske, men for meg så er det en liten positiv side ved det. Jeg får nytt rom. Det rommet jeg har hatt til nå har vært uten eget bad, altså jeg har vært nødt til å gå ut i gangen på et toalett som er der. Og det er ikke akkurat veldig gøy klokka 3 om natta…

Så nå har jeg et ganske stort rom, med deilig tempur-madrass, god lenestol med skammel og eget bad! YAY!

Neste uke kommer det også mest sannsynlig en ny pasient, lurer på hvordan det blir… Håper ikke det blir en negativ påvirkning, noe det lett blir med nye folk… Men jeg får konsentrere meg om meg selv =) De andre har sine ting, jeg har mine. Jeg er egentlig ganske positiv innstilt nå, selv om jeg har vært ganske langt nede de siste dagene. Har slitt en del med angst og depresjon, men det begynner å letne nå! Den forsikringen om at de tunge følelsene går vekk etter en stund og ikke kommer til å være der for alltid, er veldig betryggende. Det gjør at det er lettere å holde ut de vonde sidene ved behandlingen.

På en måte føltes det riktig å forandre på det, i og med at jeg laget denne bloggen da jeg var skikkelig syk og langt nede og nå er jeg på vei mot å bli frisk. Derfor vil jeg at utseendet på bloggen skal vise den samme forandringen som jeg går igjennom nå! Høres sikkert helt mental ut, men det er sånn jeg vil ha det og siden det er jeg som er forfatteren, blir det som jeg vil!

Men jeg er absolutt langt fra sikker! Servfølgelig, gratis utdanning er jo fristende, men jeg føler at jeg vet for lite om fordelene og ulempene med denne type utdanning.

Derfor spør jeg: er det noen der ute som har en viss peiling eller har utdannet seg i forsvaret? Og hvilke type yrker er det man kan fortsette i etter endt utdannelse?